fredag 31. desember 2010

REGATTA


















Den intensiteten som rår ombord under en regatta er en likevekt på en knivsegg. Nervene står i høyspenn. Ingenting får gå galt: teknisk, menneskelig eller psykologisk. Reglene er kompliserte og kan til tider synes ulogiske. Den som ikke behersker regelverket må finne seg i å bli bløffet og utmanøvrert. Men det er en regel ingen kan vri seg unna: En større båt går fortere enn en mindre. Vannlinjelengden avgjør maksimal hastighet. Grovt forenklet kan vi innen visse grenser si at vanllinjelengden i meter tilsvarer noenlunde makshastigheten i knop.
Så selv om alle regattaer foregår innen moderate hastigheter, er det aldri mangel på spenning og dramatikk. Spesielt når lunefulle strøm- og vindforhold spiller inn. Er man først fanget inn av dette spillet er det vanskelig å bli fri det. Det blir i mange tilfeller avhengihetsskapende.
Men for et spill.

The intensity that prevails on board during a race is a balance on a knife edge. The nerves are in high voltages. Nothing is permitted to go wrong: the technical, human or psychological conditions. The rules are complicated and may sometimes seem illogical. Those who do not master the rules of the game must accept to be bluffed and outmaneuvered.  
But there is a rule no one can wriggle out: A larger boat goes faster than a smaller. Waterline length determines the maximum speed. Roughly simplified, we can say the length of the waterline in meters is more or less equivalent to maximum speed in knots.

So even if all the regattas take place in moderate speeds, there is never a lack of suspense and drama. Especially when capricious power and wind conditions play a part. If you are captured by this game it's hard to be free from it. It is in many cases addictive.

But what a game.


2010.08.03. Grimstad, Aust-Agder. 
Olympus E-30. Zuiko Digital 3,5/ 70-300mm.

onsdag 22. desember 2010

HOTEL IN PRAGUE





















På baksiden av Hradcin (slottsområdet i Praha) leder veiene Novy Svet og Cerninska ned i et dalsøkk hvor de møtes. Bebyggelsen er fra 16-1700-tallet og stort sett nokså uendret.
Her er lite turister i denne perlen. Men en gård nederst i dalsøkket ble for en del år siden gjort om til Hotell.
Like etter at det var åpnet ruslet jeg inn og bestilte noe hvitløkbrød og litt hvitvin. Jeg ble servert på kjøkkenet av den kvinnelige eieren. Hotellet har ikke mange rom, men standarden er høy og har beholdt et landlig preg.
Eierinnen satte seg ned ved kjøkkenbordet og vi pratet hyggelig mens jeg nøt brødet og vinen.

Så gikk det noen år og jeg avla stedet et besøk igjen for å innta et lite måltid. Denne gangen ble jeg til min store skuffelse nokså uforskammet avvist. Hotellet har hatt stor suksess blant amerikanere og prisene er blitt svært høye. Det markedsføres som et romantisk hotell for opphold for folk på bryllupsreise.
Men  den fredelige idyllen i strøket er uomtvistelig. Litt lenger oppe i bakken bodde Tycho Brahe og andre historisk berømte personer.
Og det kan ikke akkurat sies å ødelegge atmosfæren.

Behind Hradcin (Castle District in Prague) the roads Novy Svet and Cerninska is leading down into a valley where they meet. The buildings are from the 16-1700's and looks more or less unchanged.
You will not find tourists in this gem. But a farm at the bottom of the valley were a few years ago converted to hotel.
Soon after it was opened I walked in and ordered some garlic bread and a little white wine. I was served in the kitchen of the female owner. The hotel does not have many rooms, but the standard is high and has retained a rural atmosphere.
The owner sat down at the kitchen table and we had a nice chat as I enjoyed the bread and wine.
Then a few years passed and I visited the place again intending to have a little meal there.  

This time, to my great diaapoinment, I was quite rudely rejected. It is marketed as a romantic hotel to stay for people on their honeymoon.The hotel has enjoyed a great success among Americans and the prices were skyrocketing.
But the peaceful idyll in the area is beyond doubt. A little further up the hill lived Tycho Brahe and other historically famous people.
And I cannot not say this fact by any means negatively effects the atmosphere.


2008.10.08. Novy Svet, Praha, Tsjekkia.
Olympus E-510. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm

MONOCHROME "FALUN GONG"
















Om ettermiddagen utspilte denne scenen seg regelmessig på et offentlig område. Folk kom sammen og gjorde rytmiske øvelser. Ingenting her vitner om raseskille. Og dronningen var piken i midten. Hun førte seg med en overlegen, avslappet, sikker eleganse og skilte seg klart ut fra de andre.

In the afternoon, this scene was played out regularly in a public area. People came together and did rytmic exercises together. Nothing here indicates racial segregation.  
And the queen was the girl in the middle. She danced with a superior, relaxed, elegance and differed clearly from the others.

 2007.02.15_Durban, Sør-Afrika.
Minolta DiMage 7i. Minolta 2,8-3,5/ 7,2-50,8mm APO.

TRADITIONAL LIVING ROOM IN FARM HOUSE AT SUNNMØRE




















Dette interiøret er nokså typisk for eldre gårdshus på Sunnmøre. Tømmerhus, utvendig panelt og flathogde stokker innvendig, dype, hvitmalte vinduskarmer og tyllgardiner som sprer sollyset i rommet.
Her var utfordringen å få med tegning i utendørs detaljer, uten at skyggedetaljene innvendig grodde igjen. Det hjalp at veggene var malt lys grå.

The interior is fairly typical for the elderly farmhouse in Sunnmøre,  western Norway. Log house, exterior paneled and inside carved flat timber walls, deep, white-painted window sills and white curtains spreading the sunlight into the room.
Here the challenge was to get maintain details in the outdoor features, without loosing the shadow detail inside. The light gray painted walls was of great help.


 2003.10.09.19. Huneidvika, Sykkylven, Sunnmøre.
Minolta DiMage 7i. Minolta 2,8-3,5/ 7,2-50,8mm APO.

BIKES




















Et kaos av stål, krom og lakk. Det er noe fascinerende med den kompakte kraften som stråler ut av motorsykler. Motorene er gjennomgående langt mer raffinerte enn bilmotorer - untatt på ett eneste punkt. De har nesten samme bensinforbruk som bilene. Jeg har prøvd å kjøre økonomisk på motrorsykkel - uten å få det til. Syklene har brukt oppunder halvliteren, nesten uansett kjørestil.
Mysterium?
Kanskje det. Men motorene er gjennomgående så overdimensjonert i forhold til vekten at de aldri blir særlig belastet.
Uansett, på landeveien er dette det nærmeste man kommer det å fly uten å forlate bakken. Rolig svingete veier er motorsykkelsnadder. Bare tanken på vårturene kan holde en varm hele vinteren.

A mess of steel, chrome and lacquer. 
There is something fascinating about the compact power that  emnate from bikes. The engines are generally fare more refined than car engines - except for a single point: They have almost the same fuel consumption as cars. I've tried to run economically on motrorsykkel - without success. The bikes have a fuel consumption under the pint next regardless of driving style.
Mystery?
Maybe. But engines are generally so oversized in relation to the weight that they never will be particularly strained.
Nevertheless, on the road riding a bike is the closest you get to fly without leaving the ground. Quiet winding roads are motorcycle goodies.  

Just the bare thought of spring trips can keep one warm all winter.

2004.06.12. Flø, Hareid, Møre og Romsdal.
Minolta DiMage 7i. Minolta 2,8-3,5/ 7,2-50,8mm APO.

mandag 13. desember 2010

LANTERN




























Dette er en gasslykt som er blitt elektrifisert. Imidlertid, det praktfulle med denne lykten er ikke lyset den gir, men de skyggene den kaster. Den formglede som er nedlagt i denne lampen beriker arkitekturen.


This is a gas lamp that has been electrified. However, the fascination of this lamp is not the light it gives, but the shadow it casts.
The the joy of forms that is inherent in this lamp enriches the architecture.


2004.04. Bymuseet, Maihaugen, Lillehammer.
Minolta DiMage 7i. Minolta 2,8-3,5/ 7,2-50,8mm APO.

SIVLE




















En vestlandsgård som klorer seg fast i de bratte fjellsidene i Stalheim. Her vokste dikteren Per Sivle opp - blant dramatisk drivende tåkeflak og høstlig halvmørke avbrudt av fuktige somre, spredte solskinnsdager og duften av nyslått høy.
Man kan bli dikter av slikt, men knapt et lyst sinn.

A western farm clinging to the steep mountainside in Stalheim. Herre the poet Per Sivle grew up - among dramatic flakes of drifting mist and autumnal twilight, interupted by humid summers, scattered days of sunshine and an the smell of newly mown hay. 
All this can make a poet, but hardly a light and optimistic mind.

2004.05.20. Sivle, Stalheim, Nærøydalen.
Minolta DiMage 7i. Minolta 2,8-3,5/ 7,2-50,8mm APO.

LOW KEY
















Mørke er fravær av lys. Dette er hvite kopper på hvitt underlag i gnistrende sollys. Ved å mørkne bildet og øke kontrastene får man denne overdramatiserte "low key" -effekten.
Opplevelsen på stedet var blendende hvitt med med åpne skygger. Men denne dramatiseringen var mer fristende.
Det er igjen en påminnelse om at man ikke tar bilder, man skaper dem - nesten samme hva man foretar seg eller ikke fortar seg.
Et valg blir det uansett.

Darkness is the absence of light. 
These cups are white on a white surface in sparkling sunlight. By darkening the image and increasing contrast you get this  "low key" effect. The experience at the site was dazzling white with open shadows.
 But this dramatization was more tempting. Again, it is a reminder that one do not take pictures, one creates them - whatever one does. It  remains a choice in any case..

2009.07.03. Spjelkavik, Ålesund.
Olympus E-510. Olympus Zuiko Digital 3,5/ 14-42mm

lørdag 4. desember 2010

BIKER PORTRAIT
























Her er rikelig med detaljer, nyanser og kontraster i dette portrettet av en Harley-Davidson-entusiast.
Hva mer kan en amatørfotograf ønske seg.

There are plenty of details, nuances and contrasts in this portrait of a Harley-Davidson enthusiast.
What more could an amateur photographer want.


2010.05.22. Motorsykkelens dag. Ålesund.

Olympus E-30. Zuiko Digital 3,5/ 70-300mm.

DOUBLE PORTRAIT





















To inkarnerte bikere som beundrer sykler på Motorsykkelens dag. De lar seg overhodet ikke distrahere av fotografen.

Two incarnate bikers who admire bikes on the Motorcycle's day. They allow themselves not at all distracted by the photographer.

2010.05.22. Motorsykkelens dag, Ålesund.

Olympus E-30. Zuiko Digital 3,5/ 70-300mm.

PORTRAIT























Et MC-miljø er et overflødighetshorn av intressante fotobjekter.
Medlemmene samles ofte på treff hvor de ligger i telt. Få forbinder motorsykkelinteressen med friluftsliv. Men det er faktisk det det dreier seg om. Den som ferierer på motorsykkel må klare seg med lite og må tåle å leve enkelt. Dette bildet er tatt med et videokamera på motorsykkeltreffet Telehiven på Emblemsanden ved Ålesund.


A motorcycle rally is a goldmine of interesting photobjects.
The members gather often rallies in which they lie in tents. Very few connects motorcycle adventures with outdoor life. But that's actually what it is about. Whoever vacationing on a motorcycle has to make do with little and have to endure to live simply.  

This potrait is taken with a video camera on the motorbike rallyTelehiven på Eblemsanden at Ålesund.

2002. Emblemssanden, Ålesund, Møre og Romsdal.
Sony DCR-PC110E Videokamera. Vario Sonnar 1.8 4,2-42mm.

lørdag 6. november 2010

JOY OF LIFE IN C























Sommer, sol, sjø, fart, ungdom og livsglede. Alt dette lyser ut av dette ansiktsuttrylkket.

Summer, sun, sea, speed, youth and exuberance. All this is radiating from this facial exprerssion .

2005.07.07. Sandøyfjorden, Tvedestrand, Aust-Agder.
Minolta DiMage 7i. Minolta 2,8/ 7,2-50,8mm APO.

HAY DRYING RACKS AT HAVRE





















Hesjer er praktisk talt en saga blott i landbruket. Jeg fant disse hesjene i vinterdisen på Havre, der de sto og ventet på lys, vår, sommer, slått og duften av høy.

Hay-drying racks are are more or less history in Norweigian agriculture. I found the racks in the winter haze at Havre, where they stoodwaiting for light, spring, summer, beaten, and the smell of hay.

2008.02.10.Osterøy, Hordaland.
Olympus 510. Zuiko Digital 3,5/ 14-42mm.

GLEAM OF LIGHT AT BYRKJELO


















På vei fra Bergen lå frosttåken lavt over Våtedalen og Byrkjelo. På vei opp Utvikfjellet kjørte jeg til siden og tok frem matpakken. Da fikk jeg se solen skjære gjennom tåken og lyse den opp. Jeg rakk såvidt å få få frem et videokamera og ta et bilde før solen forsvant.

On my way from Bergen,  a frost mist was low over theVåtedalen and Byrkjelo.Half way up Utvikfjellet i drove to the side and grabbed my lunch pack. Then I saw the sun cut through the fog and lighten it up. I barely had time to bring up a video camera and take a picture before the sun faded.

2001.12,.10. Byrkjelo, Gloppen, Sogn og Fjordane.

Sony DCR-PC110E Videokamera. Vario Sonnar 1.8 4,2-42mm.

BEACH


























Hendøende bølger på en strand er liv og bevegelse i et evig skiftende spill. For å virkelig kunne se varasjonsbredden hjelper det å ta bilder. Ikke to blir like.


Withering waves on a beach is life and movement in an ever changing game. To really be able to see the span of variation, it helps to take pictures. Not two are alike.

2009.10.19. Bindheimssanden på Vigra, Giske, Møre og Romsdal.
Olympus E-510. Zuiko Digital 3,5/ 40-150mm.

SHOE




















Dette er en sko i italiensk design. Design i sin reneste form, lett, elegant,  formsikker og linjeren.

This is a shoe in Italian design. Design in its purest form, light, elegant, secure in form and line.

2003.03.24. Design Museum, London.
Minolta DiMage 7i. Minolta 2,8/ 7,2-50,8mm APO.

HAVRE

















Havre er et rekketun på Osterøy. Husene står tett sammen som en flokk dyr som søker beskyttelse hos hverandre.

Havre is a strip farming row courtyard organized along a sentral alley.  The houses are clinging together like flock of animals seeking protection from each other.

2003.02.21. Havre, Osterøy, Hordaland
Minolta DiMage 7i. Minolta 2,8/ 7,2-50,8mm APO..

fredag 5. november 2010

DINGHY





















Seiling er en sport hvor man utnytter vann og vind. Det sies at jolleseiling er den reneste formen for seiling. Det får være som det er. I alle fall er det en opplevelse å se unge mennesker beherske disse nervøse jollene som om de var en forelengelse av kroppen med alle dens funksjoner og noen til. Her balanserer den unge seileren sin europajolle med kroppsvekten. Kjølen er bare en styrefinne under vann som reduserer båtens avdrift. Roret er den eneste bremsen. Eneste måten å hindre at roret bremser er å finne perfekt balanse i de kreftene som påvirker jollen ved hjelp av seiltrim, kroppsplas-sering og rorbruk.
Seileren Nina Fjærhaug fosser her avgårde i 8-9 knops fart på flatt vann.

Sailing is a sport where one utilizes water and wind. It is said that dinghy sailing is the purest form of sailing. Whatever. In any case, it is some experience to see young people master these nervouse dinghies as if they were an extension of the body with all the features and some others in addition. The young sailor in this picturebalances his Europe dingy with his body weight. The keel is only to prevent the boat adrift. The rudder is the only brake, and the only way to prevent the rudder system from breaking is to find the perfect balance of the forces that affect tenders using sail trim, body placement and placing of his body and use of the rudder . 
The dinghy sailer Nina Fjærhaug is comfortly riding along in about 8 - 9 knots on flat water.

2001.10.21. Synesvikane, Giske, Møre og Romsdal.
Sony DCR-PC110E Videokamera. Vario Sonnar 1.8 4,2-42mm.

onsdag 13. oktober 2010

AN UNDISCOVERED NORWEGIAN FJORD














Dette er inngangen til en av Vestlandsfjordene. 
Bratte fjell, overskyet, en upålitelig sol og ingen turister. Det er fordi det er Hjørundfjorden. Den har ikke blitt oppdaget ennå. Vel, den var det - i 1890-årene. Men så glemt igjen. Og det er et hotell der - fra 1891.
Nå bare ligger den der og venter på å bli gjenoppdaget. Av deg? I tilfelle, ta med et kamera. Hvis ikke, vil du aldri tilgi deg selv.
Og husk: Jeg sa det til deg.


This is the entrance of a fjord in western Norway. Steep mountains, partly overcast and a ureliable sun - but no tourists. Thats is because it is the Hjørundfjord. It has not been discovered yet. Well, it has - in the 1890-years. But then forgotten again. And there is a hotel there - from 1891.
Now the fjord is just lying there, waiting to be rediscovered. By you? If so, bring a camera. If not, you'll never forget yourself. 
And keep in mind: I told you so.

2010.10.10. Sunde, Sula kommune, Møre og Romsdal.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm. 

mandag 11. oktober 2010

LIGHTHOUSE

















Den som har prøvd å navigere om natten etter sjøkart og frylykter kan ikke unngå å bli overrasket over hvor enkelt og trygt det er - i hvert fall når sjøen er rolig.
Fyrlyktene sender ut et lyssignal som har farge etter hvilken sektor av dekningsområdet du befinner deg. Ser du to lykter kan man, ved hjelp av fargene se på kartet hvor man er. Nøyaktigheten bestemmes av sektorenes bredde.
Selv har jeg opplevet en ubesværet navigasjon i områder hvor jeg neppe ville våget meg inn uten hjelp av fyrlyktene, selv i dagslys.
I dag har vel GPS tatt over for de fleste.

Anyone who has tried to navigate at night by maps and lighthouses can not help but being amazed at how easy and safe it is - at least when the sea is calm. 
Lighthouse emits a light signal that is colored according to the sector of coverage. You see two lights, and by their colors see on the map where you are. The accuracy is determined by the sector width. 
I myself have experienced an effortless navigation in areas where I hardly would ventured into without the help of the lighthouse, even in daylight. 
Today, the GPS has taken over for most of us.

2010.09.06. Sandøy mellom Ålesund og Molde
Olympus E-620.  Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

mandag 13. september 2010

STORM APPROACHING


















Noen kalde flåinger, og folk rømte innomhus med kaffekoppene og vaflene. Regbygene hang som draperier ute i horisonten og nærmet seg raskt. Men de løste seg opp og nådde aldri til land. Så lysnet det igjen.
Det skifter fort ute i havgapet - i et betagende sceneri.

Some cold squalls, and people fled indoors with cups of coffee and waffles. Showers hung like draperies out on the horizon and approaching fast. But they dissolved and never reached the shore. Then it brightened again. 
It can change quickly at the sea - in a breathtaking scenery.

2010.09.12. Alnes, Giske kommune, Møre og Romsdal.
Olympus 620. Zuiko 2,8/ 12-60 mm.

fredag 20. august 2010

JUST LEFT THE TABLE





















Utested på folkemuseet på¨Bygdøy (http://kunsthistorie.com/fagwiki/Norsk_folkemuseum).
Tomme stoler er talende gjenstander. Av orienteringen kan man se at noen har sittet der.
I dette bildet er stolen til høyre orientert mot det øvrige publikum. Her har det sittet en og betraktet livet rundt seg, kanskje etter en kopp kaffe eller en øl. Vedkommende har nok vært alene. Hvis noen hadde sittet samtidig i den venstre stolen, hadde den høyre vært skjøvet til side for å gi plass da vedkommende forlot bordet.

Det var svært varmt denne dagen, så det er mer sannsynlig at vedkommende nøt en øl i den svalende skyggen enn en varm kopp kaffe.

Lys og skygge. Det er svart/hvittfotografiets innerste sjel.

Open air cafe at the Norwegian Folk Museum ¸ Bygdøy (http://kunsthistorie.com/fagwiki/Norsk_folkemuseum).Empty chairs are telling objects. From its orientation, one can see that someone has been sitting there.In this picture the chair to the right is orientated towards the rest of the passers by. Here someone has been sitting looking people or reading a newspaper, maybe after a cup of coffee or a beer. The person has been all alone. If someone had been sitting in the left seat at the same time, had the right chair would have been pushed aside to make room when leaving the table.It was very hot that day, so it's more likely that he enjoyed a beer in the cool shade than a hot cup of coffee.
The shadows from the leaves ar playing on the whitewashed wall. 

Light and shadow, black and white is the innermost soul of photography.

2010.08.08. Norsk Folkemuseum, Bygdøy.
Olympus E-510. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm. 

fredag 6. august 2010

EILEEN




















Et seilskip som kommer glidende på denne måten er et syn man neppe glemmer.
Dette er en skonnert. Den heter Eileen og har tilhørt Sonja Henie og ble bygget rundt midten av tredveårene. På åttitallet ble den kjøpt opp av et konsortium, restaurert og ble leid ut til firma ol. Nå er den på private hender og i nydelig stand. Her deltar den i en regatta i Grimstad som et preludium til Trebåtfestivalen i Risør 2010.
Vi får glede oss over at noen vil bruke formuer på å holde en slik skjønnhet i live - til glede for alle og enhver - helt gratis.
Disse skjønnhetene eksellerte før fargefotografiets tid. Så et bilde i svart/hvitt blir liksom mer autentisk.
Ikke?

A sailing ship is moving in this way is a sight one hardly will forget.This is a schooner. The name is Eileen, it belonged to Sonja Henie and was built in the thirties. In the eighties, it was bought by a consortium, was renovated and leased out to companies, etc.. Now it is in private hands and in beautiful condition. Here it is participating in a regatta at Grimstad, as a prelude to the Wooden Boat Festival in Risør 2010.We can only rejoice that someone will use the wealth to keep such a beauty in life - to the delight of everyone - absolutely for free.These beauties excelled before the time of color photography. So, a picture in black and white is somehow more authentic.Or?

2010.08.03. Grimstad.
Olympus E-30.  Zuiko Digital 3,5/ 70-300mm. 

søndag 1. august 2010

FEMUNDEN



Femunden er rik på fotomotiver. Her er det tradisjonelle grepet. Vi har sett det før, i villmarksblader, turisbrosjyrer og postkort. Men duverden for noen minner de blir i albumene.

Femunden is rich in photographic opportunities. Here is the traditional grip. We've seen it before, in the wilderness magazines, tourist brochures and postcards.  
But what a memory for the family album!

2010_06_27_Femunden
Olympus E-30.  Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.   

fredag 23. april 2010

STAD


Dagen etter stormen. Fremdeles bryter havdønningene mot land og sparsomme vindkast river løs skumskavlene og driver dem med seg. Et fiskefartøy, sett fra Indre Fure, inn fra havet mot Måløy med Vågsøy i bakgrunnen og Silda i silhuett forut. Solen bryter et øyeblikk igjennom og skaper et slående stråleknippe.
Se ellers:

The day after the storm.  
Still swells are breaking against the  the shore, and sparse gusts tear loose foam drifts and drive them off. A fishing vessel, seen from the Inner Fure, heading to Måløy, with Vågsøy in the background and Silda in silhouette provided, the City. The sun breaks through for a moment and create a stunning beams. 

2008.01.20. Indre Fure, Stad.
Olympus E-510. Zuiko Digital 3,5/ 40-150mm.

søndag 4. april 2010

HOMMAGE A BERGENSBANEN



Vel, valget sto mellom blått/hvitt og svart/hvitt. Det var ikke vanskelig. De delikate gråtonene og kontrastene man kan få i snøen med rett solinnfall kommer best til sin rett i gråtoner. Jeg er kanskje påvirket av min bardoms jernbanefotografier som var utstilte på bilettkontoret på jernbanestasjonen i Bergen. Bilder fra den vinterlige Bergensbanen med gnistrende hvite vidder, veldige, hvite røyksøyler fra lokomotivet og kaskader av snø fra snøfreseren på damplokomotivet - alt mot en veldig himmel.
Fotgrafiene er borte og det heter ikke lenger billettkontor, men reisebyrå - om sådant ennå eksisterer der. Denne kulturskatten av bilder er ikke lenger fremvist, men pakket ned og glemt. Som NSB, stemoderlig behandlet av våre politikere, er disse bildene skjøvet ut i ingenmannsland.
Men inntrykkene de skapte sitter ennå under huden, fra mer enn to mannsaldrer tilbake.
Svart/hitt har ennå magien i behold.

Well, the choice was between blue and white and black and white. It wasn't difficult. The delicate gray tones and contrasts one can obtain from the snow sunlight is best to work in grayscale. 
I may be influenced by my childhood railway photographs which were exhibited at the ticket office at the railway station in Bergen. Photos from the wintry Bergen line with sparkling white plains, vast, white smoke columns from the locomotive and the cascades of rotary snowplow on the steam engine - all seen against a vast heaven.
The photographs are gone. It is no longer called the ticket office, but the travel agency - if it as such still exist there. This cultural treasure of images is no longer displayed, but packed away and forgotten. Those magnificent pictures have been thrown into no man's land.But the impressions they created is still under the skin, from more than two generations back.Black and yonder still have the magic intact.

Black and white has still got it's magic.

2010.04.04. Ørskogfjellet, Sunnmøre.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm. 

fredag 2. april 2010

LÅTEFOSS 52 YEARS AGO AND NOW



Det er 52 år mellom disse bildene. Det første er tatt på min skoletur i 7. klasse i 1957 med et Ilford kasseapparat med filmformat på 60x90mm, det andre med et moderne speilrefks på vei til ferie på Sørlandet i 2009 . Kasseapparatet leverte ikke mange skarpe bilder i sin levetid. Lukkerutløseren var alt for hard i avtrekket. 
Bildet er tatt fra omtrent samme standpunkt og det siste representerer et utsnitt av det første motivet. Så kan man filosofere om utstyrets tekniske kvalitet i forhold til bildets, og i hvilken grad et moderne kamera tar bedre bilder. 
Men et kamera tar ikke bilder. Det gjør fotografen. 
Det første bildet har et bedre utsnitt, bedre komposisjon, mer atmosfære og en skarphet som er rikelig tilstrekkelig til motivet. 
Og konklusjonen? 
Jada, jeg vet at jeg ikke har utviklet meg på disse 52 år. 
Men jeg gir IKKE opp.
Følg med følg med!

There is 52 years between these two pictures. The first is taken at my school trip in 7th year in 1957 with a box camera with Ilford film format 60x90mm, the other with a modern DSLR on the way to holiday in Southern Norway in 2009.The box camera did not deliver many sharp images in its lifetime. Shutter trigger was too hard and cause the camera to shake.The pictures are taken from roughly the same place and the latter represents a section of the first subject. So one can philosophize about the equipment's technical quality in relation to the image, and to what extent a modern camera takes better pictures.But a camera does not take pictures. The photographer does.The first image shows a section of the subject, has better composition, more atmosphere and a sharpness more than adequate to the subject.And the conclusion?Sure, I know I have not improved these 52.But I DO NOT give up.Stay tuned, stay tuned!

1957.06.??.  Låtefoss, Odda. 
Ilford bokskamera.

2009. 06.30. Låtefoss, Odda.
Olympus 510. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm. 


mandag 22. mars 2010

LOVELY ULOVLIG

Ikke greitt å møte en slik en når en er ute å svømmer i all fredsommelighet. Jeg var akkurat kommet på land igjen og tørket fingrene i skjorten som lå ved siden av kameravesken, fikk frem kameraet og knipset misdederen. Jeg vet ikke riktig om det var for å skaffe bevis til politiet eller om det var for å fange motivet. I så trangt farvann er 5 knop maksimal tillatt fart. I alle fall knipset jeg en rekke bilder og sendte en vennlig tanke til kjeltringen som hadde kommet inn med perfekt baklys. Jeg ble etterhvert så blid at jeg kunne sendt ham bildet om han ikke hadde vært bakenfor alle skjær før jeg rakk å tenke noe særlig.
Vel, i alle fall: Takk skal du ha!

It's not very pleasant to meet one of theese when one is out swimming. I rushed ashore, wiped his fingers in the shirt lying next to the camera bag, snapped the camera and shot a photograf of the rascal. I am not quite sure it was to provide evidence for the police or if it was to capture the scene. In this crowded waters 5 knots is the maximum permitted speed. In any case, I snapped several photos and sent a kind thought to the villain who had come in with perfect backlighting. I eventually became so happy with the shots that I could have sendt him the picture if he had not been behind the horizon before the blink of an eye. 
Well, at least: Thank you!

2008.07.20. Snaresund, Tvedestrand.
Olympus 510. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm. 

lørdag 13. februar 2010

ARTIST PORTRAiT


Karakterportretter er kanskje den mest fascinerende sjangeren innenfor fotografiet. Det  er motsatsen til det vanlige studioportrettet, hvor man bestreber seg på å gi en mest mylig flatterende gjengivelse av personen som avbildes.
Se ellers:

Character portraits are perhaps the most fascinating genre in photography. It is the antithesis of the usual studio portraits, where one strives to provide the most possible flattering rendering of the person depicted. 
See also:http://kunsthistorie.com/fagwiki/Bj% C3% B8rn_Brusdal '


2010.02.12. Billedkunstneren Bjørn Brusdal, Giske utenfor Ålesund.
Olympus 510. Zuiko Digital 2,0/ 50mm.

søndag 17. januar 2010

ARABESQUE

 Min datter Silje, 11 år utfører en arabesk i balettstudio.

Se ellers:
http://no.wikipedia.org/wiki/Ballett


My daughter Silje, 11 years performing an arabesque in the balettstudio. 
See also:http://no.wikipedia.org/wiki/Ballett

1991, Ålesund Ballettskole
Yashika Mat 124 G. Yashinon 3,5/ 80mm.