fredag 23. april 2010

STAD


Dagen etter stormen. Fremdeles bryter havdønningene mot land og sparsomme vindkast river løs skumskavlene og driver dem med seg. Et fiskefartøy, sett fra Indre Fure, inn fra havet mot Måløy med Vågsøy i bakgrunnen og Silda i silhuett forut. Solen bryter et øyeblikk igjennom og skaper et slående stråleknippe.
Se ellers:

The day after the storm.  
Still swells are breaking against the  the shore, and sparse gusts tear loose foam drifts and drive them off. A fishing vessel, seen from the Inner Fure, heading to Måløy, with Vågsøy in the background and Silda in silhouette provided, the City. The sun breaks through for a moment and create a stunning beams. 

2008.01.20. Indre Fure, Stad.
Olympus E-510. Zuiko Digital 3,5/ 40-150mm.

søndag 4. april 2010

HOMMAGE A BERGENSBANEN



Vel, valget sto mellom blått/hvitt og svart/hvitt. Det var ikke vanskelig. De delikate gråtonene og kontrastene man kan få i snøen med rett solinnfall kommer best til sin rett i gråtoner. Jeg er kanskje påvirket av min bardoms jernbanefotografier som var utstilte på bilettkontoret på jernbanestasjonen i Bergen. Bilder fra den vinterlige Bergensbanen med gnistrende hvite vidder, veldige, hvite røyksøyler fra lokomotivet og kaskader av snø fra snøfreseren på damplokomotivet - alt mot en veldig himmel.
Fotgrafiene er borte og det heter ikke lenger billettkontor, men reisebyrå - om sådant ennå eksisterer der. Denne kulturskatten av bilder er ikke lenger fremvist, men pakket ned og glemt. Som NSB, stemoderlig behandlet av våre politikere, er disse bildene skjøvet ut i ingenmannsland.
Men inntrykkene de skapte sitter ennå under huden, fra mer enn to mannsaldrer tilbake.
Svart/hitt har ennå magien i behold.

Well, the choice was between blue and white and black and white. It wasn't difficult. The delicate gray tones and contrasts one can obtain from the snow sunlight is best to work in grayscale. 
I may be influenced by my childhood railway photographs which were exhibited at the ticket office at the railway station in Bergen. Photos from the wintry Bergen line with sparkling white plains, vast, white smoke columns from the locomotive and the cascades of rotary snowplow on the steam engine - all seen against a vast heaven.
The photographs are gone. It is no longer called the ticket office, but the travel agency - if it as such still exist there. This cultural treasure of images is no longer displayed, but packed away and forgotten. Those magnificent pictures have been thrown into no man's land.But the impressions they created is still under the skin, from more than two generations back.Black and yonder still have the magic intact.

Black and white has still got it's magic.

2010.04.04. Ørskogfjellet, Sunnmøre.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm. 

fredag 2. april 2010

LÅTEFOSS 52 YEARS AGO AND NOW



Det er 52 år mellom disse bildene. Det første er tatt på min skoletur i 7. klasse i 1957 med et Ilford kasseapparat med filmformat på 60x90mm, det andre med et moderne speilrefks på vei til ferie på Sørlandet i 2009 . Kasseapparatet leverte ikke mange skarpe bilder i sin levetid. Lukkerutløseren var alt for hard i avtrekket. 
Bildet er tatt fra omtrent samme standpunkt og det siste representerer et utsnitt av det første motivet. Så kan man filosofere om utstyrets tekniske kvalitet i forhold til bildets, og i hvilken grad et moderne kamera tar bedre bilder. 
Men et kamera tar ikke bilder. Det gjør fotografen. 
Det første bildet har et bedre utsnitt, bedre komposisjon, mer atmosfære og en skarphet som er rikelig tilstrekkelig til motivet. 
Og konklusjonen? 
Jada, jeg vet at jeg ikke har utviklet meg på disse 52 år. 
Men jeg gir IKKE opp.
Følg med følg med!

There is 52 years between these two pictures. The first is taken at my school trip in 7th year in 1957 with a box camera with Ilford film format 60x90mm, the other with a modern DSLR on the way to holiday in Southern Norway in 2009.The box camera did not deliver many sharp images in its lifetime. Shutter trigger was too hard and cause the camera to shake.The pictures are taken from roughly the same place and the latter represents a section of the first subject. So one can philosophize about the equipment's technical quality in relation to the image, and to what extent a modern camera takes better pictures.But a camera does not take pictures. The photographer does.The first image shows a section of the subject, has better composition, more atmosphere and a sharpness more than adequate to the subject.And the conclusion?Sure, I know I have not improved these 52.But I DO NOT give up.Stay tuned, stay tuned!

1957.06.??.  Låtefoss, Odda. 
Ilford bokskamera.

2009. 06.30. Låtefoss, Odda.
Olympus 510. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.