tirsdag 22. februar 2011

WELCOME?




















Det å forsere trapper fra ett nivå til et annet har noe hølytidelig over seg. Man beveger seg fra en tilstand til en annen.
Derfor har mange hovedinnganger en trapp foran seg som man må forsere for å komme standsmessig inn i huset.
Ikke helt slik her. Inngangspartiet er trangt og lite storslagent, trappen er for bratt, for lang og for smal. Strevsomheten overdøver høytideligheten. Snarere er dette en parodi på det standsmessig høytidelige - om enn en utilsiktet sådan.
Det litt fattigslig uvedlikeholdet bygger opp om dette.

Climbing stairs from one level to another radiates a flair of solemnity. One moves to a higher level.
Therefore, many primary entrance potals has a staircase in front of themselves that must be overcome to get admittance to the house.
This is not quite the case here. The entrance is narrow and small, the stairs are too steep, too long and too narrow. Laboriousnesa overpowers the solemnity.This is rather a parody of the befitting ceremony - albeit unintentional as such.
The slightly shabby unmaitainanced neglect support this impression.


2011.02.20. Fedje, Nordhordland
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

SWEEPING SUNRAYS


























Solen skyller over kjøkkenbenken og lyser opp en rød tomat i en hvit skål. En liten hverdagsopplevelse som bokstavelig talt lyser opp.

The sun washes over the kitchen bench and lights up a red tomato in a white bowl. A little life experience that literally glows.

2011.02.13. Spjelkavik, Ålesund.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

søndag 6. februar 2011

INTO THE LIGHT AGAIN


















Jeg fant dette bildet helt tilfeldig og lurte lenge på hvor det var fra. Etterhvert dukket der opp glimt fra langt tilbake. Bildet er tatt i Hauglandsdalen utenfor Bergen, antagelig i våren 1961, da jeg var 17 år.

Jeg hadde fått overta fars 125cm2 scooter og reiste på hyppige fototurer med mitt nyerhvervede Voigtlānder Vito B. Hos Bergen Kameraklubb fikk jeg benytte mørkerom. Jeg synes da det var merkelig lite brukt. Det gikk noen år før jeg forsto hvorfor. Jeg skulle bli så inderlig lei av å stå i mørkerom til alle døgnets tider at jeg i over tredve år overlot filmene til laboratoriene.

Men så kom den digitale epoken. Da sensorene kom opp i den ufattelige størrelsen på en million billedpunkter hev jeg meg på bølgen. Mørkeromsarbeidet kom nå til å foregå nær TV-en med en bærbar PC. Og hvilket mørkerom! Her var muligheter som i det gamle mørkerommet knapt nok ble behersket av eksperter. Og man kunne nå legge pengene i utstyret og ikke kanalisere dem til fremkallerverkstedene som fremkalte likt og ulikt, bilder som burde vært vraket - til full pris.

Eldre, forbenete fotografer som sverger til film, mørkerom, kjemikalier og fremkalling må gjerne holde på.
Jeg går aldri tilbake dit.



I found this picture by occation and wondered when and where. Eventually, the glimpses from far back emerged . The photo was taken in the Haugland valley outside Bergen, probably in the spring  1961, when I was 17.


I had got my father's 125cm2 scooter and frequently rode on trips with my newl Voigtlānder Vito B. At Bergen Camera Club, I got admittance to the darkroom. I was puzzled by the fact that it was vacant most of the time. It took some years before I understood why. I got so fed up by wroking  in the darkroom at all time,s that I for more than 30 years lefmy films and the darkroom work  to the laboratories.


But then came the digital era. And when the camera sensors came into the mind-boggling size of one million image pixels, I threw myself on the wave. Darkroom work was now executed close to the TV on my laptop. And what darkroom! 
It had possibilities which  in the old darkroom even hardly was mastered by experts. And one could now spend the money in the equipment and not vaste them in developing the workshops which also developed image that should have been scrapped - for full price.


Older, hardheaded photographers, sworn to film, darkroom, chemicals and printing, are welcome to stay on.
I never go back there

1961 Hauglandsdalen, Bergen.
Voigtlānder Vito B. Color Skopar 2,8/ 50mm.